To lag skulle representere Vadmyras ære dette året i aldersbestemt fotball, nemlig Smågutter I og Gutter I.

Vadmyas håpefulle med respektive trenere og ledere dro mot Danmark søndag 20. juli via
Kristiansand med fly.

For noen av oss foreldre med familier startet turen tidligere. Pakket og stuet i privatbiler
staret turen allerede fredag 18. juli etter arbeidstid. Via Larvik ankom familiene Myksvoll og Hauge Fredrikshavn lørdag ca kl. 2100. Godt og varmt og med duft av dansk landjord rykkende i neseborene gledet vi oss som unger til en ukes ferie med avkobling og sosialt samvær med familiene til guttene, samt all spenningen og rammen rund fotballkampene.

Vi ankom «Skysstasjonen» (Bondegården som noen kalte den) hos Lilly og Holger ca.
kl. 2300. Her skulle vi bo, ca. 15 minutters kjøring fra Hjørring, 18 familier i nærmest som et
kollektiv hele uken til endes. Holger tok hjertelig imot oss med åpne armer og en «bayer», i
visshet om at dette kom til å bli en «dæjlig uge». Han husket de aller fleste igjen fra 2 år
tilbake da Vadmyra sist var på besøk.

Ca.I,5 time senere kom to til av «våre» familier og foreningen var begynt. Etter en stund
med prat var det tid for å gå hver til vårt. Etter en lang og sliten kjøretur bak oss, så vi vel
alle putene i det fjerne. Inn på rommet til 40 varmegrader bar vi kofferter og «pakke
nelliker», og etter en lang og intens jakt for å få ut en STOR familie med sommerfugler som
tydelig hadde «booket inn før oss», kunne vi endelig synke utmattet og svett ned på puten.

Søndag morgen våknet vi uthvilt til en fantastisk fin dag og til en lukt som fikk deg til å få
fornemmelsen av å være på en bondegård. Holger var en driftig kar og hadde allerede vært
«tidlig» ute for å vekke hånen og for å glødsle jordet. Vi lurte på om han i det hele tatt hadde
vært i seng. Etterpå hadde han laget i stand en herlig frokost til oss.

Utover formiddagen ankom flere og flere familier og giensynsgleden var stor. Litt ut på dagen var tiden kommet for å kjøre ut til skolen for å ta imot gutter og ledere som
da kom fra Norge. Etter å ha funnet oss vel til rette på alle mulige måter, var dagen kommet da vi skulle begynne på det som vi egentlig var der for, nemlig for å se guttene våre spilie fotballkamper.

…tyskerne spilte med 1 mann for mye på banen

Tirsdag formiddag var alvoret i gang. Først ut var Smågutter I som møtte det tyske laget
Kircbrak/Dohns. Her vant vi 1-0. En spennende kamp som Vadmyra fortjent avgjorde mot
slutten, og etter at vi på sidelinjen hadde gjort dommeren oppmerksom på at tyskerne spilte
med 1 mann for mye på banen (den sarnme dommeren skulle det vise seg komme i fokus
senere i turneringen. men da som kampleder for Gutter I).

Senere samme dag begynte alvoret også for Gutter I. De møtte også et tysk lag «Ober
Eintracht» i første kamp. Her vant vi fullt fortjent 7-0. Ren overkjøring. Dermed hadde vi full pott for begge lag etter den alltid like spennende og viktige førstekampen.

Neste kamp for begge lag gikk tidsmessig parallelt slik at vi foreldre rnåtte dele oss for å se
på «våre respektive» Småguttene møtte svenske «Dals Långeds» og gikk seirende ut av også den duellen med sifrende 2- 0.

Gutter I for sin del møtte et annet norsk lag «Svolvær». Noen av oss hadde sett dem i sin
innledningskamp mot «Oregon Stars» hvor de til slutt gikk seirende ut med 2-1. Dette virket
som et veldig solid lag med gode taktiske egenskaper spesielt defensivt. Med dette for øyet
var det ikke fritt for at vi hadde endel sommerfugler i magen for hvordan vi kunne giøre det
mot dem.

Dette skulle vise seg å bli litt av en kamp. Vadmyra gikk til verket med den største selvtillit,
spilte fotball etter beste ABC, og gjorde kanskje sin beste kamp i turneringen. «Svolvær» ble
skikkelig tatt på sengen. To meget gode tekniske lag hvor Vadmyra til slutt gikk seirende ut
med sifrene 3-1.

Nå ble det for alvor optimisme i leirene, og man begynte å lukte A-sluttspill for begge lag.
Tredje kamp i gruppespillet møtte Småguttene I et finsk lag «Jåntevå». Dette fysisk sterke
laget ledet gruppen på bedre målforskjell enn oss. Disse måtte slåes for å gå forbi dem på
tabellen. Det bar kampen også litt preg av. Vadmyra kjempet som løver og gjorde en tapper
innsats. Finnene slo oss til slutt med 1-0.

Vadmyra sangen runget ut av kasettspilleren, og alle sang med.

Likevel jublet vi etter kampen. For med 2. plass på tabellen var vi likevel klar for A-sluttspill, og var klar for 32. dels finale. Vadmyra sangen runget ut av kasettspilleren, og alle sang med.
Etterpå bar det rett til en ny kamp. Gutter I skulle spille sin tredje kamp i gruppespillet mot
amerikanske «Oregon Stars». Dette laget hadde vi sett på tidligere og visste vel noenlunde
hva vi hadde i vente. Dette amerikanske laget var et veldig sterkt fysisk lag med noen gutter
store som Goliat. Vi kunne bli gruppevinnere selv med tap avhengig av hva som skjedde i
kampen mellom «Svolvær» og «Ober Eintracht», og helt sikre ville vi være med uavgjort.
Vi fikk en dårlig start på kampen. «Oregon Stars» fikk straffe allerede før vi engang hadde
«setlet» oss på sidelinjen. 0-1 i trynet.

«Oregon Stars» gikk ut akkurat slik vi hadde forutsett. Skikkelig på hugget, tok i bruk mer
eller mindre ulovlige knep, viste muskler, og ikke minst øynet håpet om A sluttspill. MEN. Etter hvert som amerikanerne hadde løpt fra seg begynte Vadmyra å komme mer og mer inn i kampen. Guttene tvang dem inn i sin spillestil og etter hvert fikk de lønn for strevet.
Det sto 1-1. Etter dette gikk Vadmyra først opp til 2-1, så til 3-1. Da ble amerikanerne varrn
i hodet. Etter hvert ble det nokså ampert mellom lagene i tillegg til at dommeren tok noen
merkelige avgiørelser. I denne perioden er Vadmyra mer interessert i å kommentere
dommeren enn å spille fotball. Resultatet blir 2 mål i trynet. Stillingen er nå 3-3 og slik
ebber det også ut.

Etter kampen er både spillere og vi på sidelinjen sliten, men jubler i seiersrus for å ha blitt gruppevinnere og klar for A sluttspill og 32. dels finale.

«VADMYRA E’ LAGET, HVIT Å BLÅ TE’ TOPPEN GÅR VI NÅ»

Vadmyrasangen runger på nytt : «VADMYRA E’ LAGET, HVIT Å BLÅ TE’ TOPPEN GÅR VI NÅ» Om kvelden hadde lagene spillefri. Vi bestemte oss for å ville gjøre stas på guttene og
arrangerte grillfest på «Skysstasjonen». Alle tiders. Etter at guttene var kjørt tilbake til Hjøning for å ta en liten tur på byen for å kose seg og slappe av uten foreldre og ledere rundt seg, fant vi voksne frem litt «leskedrikk» og vårt veldig gode humør.

Stein Hauge og Arne Myksvoll hadde med seg gitarer og underholdt med sang og spill til kjente låter så folk var nødt til å enten trampe takten elle synge med. Trygve
Aarland utførte med stort engasjement sine kraftige verbale vossahistorier så morsomt at folk omtrent falt av stolen. Vertskapet, Lilly og Holger, var sammen med oss og holdt taler om hvor imponert de var av denne store gjengen som gikk så godt i spann og var så feststemt med mye underholdning å bidra med. For bidro gjorde man alle, med sitt kjempehumør. Vi hadde en fantastisk kveld.

Dagen var kommet da lagene skulle spille 32. dels finaler. Spenningen var til å ta og føle på.
Kunne lagene virkelig klare å nå lenger? Spørsmål-et bare hang der, uten at noen spurte, eller at noen skulle svare eller kommentere det. Guttene selv var nok minst like spente, og kanskje litt nervøs også? Klart det.

Smågutter I spilte sin kamp tidlig på dagen. Alle foreldrene var møtt opp for å heie frem
guttene. De møtte det norske laget «Byåsen».

Så til kampen. Vadmyra scorer. Ja, ja, ja!!!! Vi e’ i gang.

Vadmyrasangen rungel nok en gang, som alltid når vi Scorer eller vinner’ Resultatet holder til pause. Trener Heggen bruker pausen effektivt. Han prater taktikk og motiverer guttene til topp konsentrasjon og innsats i 2′ omgang.

2. omgang starter. Guttene kjemper og kjemper mens kampen ruller fra side til side. Et stykke ut i 2. omgang har «Byåsen» tilrevet seg et lite overtak. Så skjer det. «Byåsen» utligner. Nei, nei, nei!!!!!

Kampen ender 1-1, og dermed er det klart for straffespark-konkurranse. Heggen plukker ut straffe eksekutørene. Guttene fra begge lag er nervøse. Ingen har vel lyst til å bomme. Spenningen er til å ta og føle På.

Noen av foreldrene (spesielt mødrene) velger å ta en liten tur i skogen eller der du vet. Til slutt ender det med at «Byåsen» vinner med sifrene 5-4′ Greit nok. Grusomt til å begynne med, men så tar guttene etterhvert tapet som menn.

Vi gikk ned med flagget til topps. Meget bra innsats, gutter.

Senere var det Gutter I sin tur mot det svenske laget «Skøvde AIK».

Nok engang får man en fryktelig åpning på kampen. Svenskene går fra avspark, rett opp og
scorer. Litt av en kalddusj. Setter guttene våre skikkelig ut. Svenskene åpner 1. omgang absolutt best. De vil litt mere enn oss. Men vi har våre sjanser vi også. Et par gode tilløp, samt et skudd fra 16 meter som går i tverrliggeren. Men like før pause øker svenskene på til 2-0.

Så blåser dommeren for pause. Men hva i alle dager? Denne omgangen må da være mye for
kort? Joda, klokkene viser 5 minutter for kort omgang. Holgersen løper til dommeren for å
konfrontere han med dette. Dommeren innrømmer feilen og lover oss en 5 minutter lenger 2.omgang. (Denne dommeren er identisk med kamplederen til Smågutter I i sin første kamp’
han som ikke så at tyskerne spilte med 12 mann!!)

Fair enough. I pausen sier trener Holgersen til guttene at der er tross alt en omgang igjen. Mye kan skje, men vi må brette opp arrnene. Ha tro på at dette kan vi klare.

Dommeren blåser for 2. omgang. Guttene virker mer tente enn i 1. omgang og går til verket.
Ruller opp noen fine angrep, ett nytt tverrliggerskudd, to ganger alene rned keeper, snytt for et straffespark.

Nå var guttene skikkelig i støtet og til slutt måtte det bare skje. Vadmyra scorer. Ja, ja, ja!!! Stillingen er 2-1. Vadmyra sangen ljomer, og vi øyner et håp.

Kampen ligger og vipper. Vadmyra har trøkket, men svenskene kommer på farlige
kontringer. Etter 25 minutter blåser dommeren av kampen. Svenskene har ridd av stormen og vinner 2- I .

«Akk nei, det hadde han glemt.»

Men så løper Holgersen og lagleder Pedersen ut på matten og protesterer kraftig mot
dommeren. Hva med de 5 minuttene han lovet oss ekstra i 2. omgang. De han snøt oss for i
1. omgang? Akk nei, det hadde han glemt.

På tross av alle protester også nede i sekreteriatet, var vi nok ute for denne gang.
Dommeren har «alltid» rett eller hva?? Ekstra tungt var det for spillerne å ryke ut på slike premisser. Kanskje kunne man ha fått flere mål? Pytt,pytt, gutter! Der kommer flere anledninger.

En ting er i hvert fall sikkert. Både Smågutter I og Gutter I underholdt oss i gjennom 8
kamper i denne turneringen. Takk skal dere ha alle sammen for en fantastisk fin innsats.
Lørdagenkom og alle sammen, både store og små, dro til Hjøning Stadion for å se på
Guttefinalen mellom «Tatran» og «Calcutta». En meget god kamp som «Tatran» tilslutt vant
2-0.

Helgen var kommet og en flott uke nærmet seg slutten. Noen dro alleredelørdag kveld, mens
noen forlot «skysstasjonen» om søndagen. Noen ble sågar igjen til tirsdag for å dra videre på
ferie.

Oppsummeringen av denne uken er ganske enkel. FANTASTISK.

Sommerværet var helt upåklagelig. Stemningen og samholdet blant oss i «kollektivet» var
superb, og hvor samtlige var samstemmig om at :

DET ER DEILIG Å VÆRE NORSK I DANMARK.

Hilsen
Stein Hauge.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here