Med et lag utelukkende bestående av Vadmyra-spillere seilte Vadmyra Skole videre til semifinale på imponerende vis.

Laget består av ni 2000-spillere (Tommy, Theodor, Thomas, Arlind, Arvid, Babek, Robin, Stephen, Julian), to 2001-spillere (Salomon og Daniel) og en 2002-spiller (Adrian), som nå for alvor seiler opp som en seriøs outsider i skolecupen.

At de fikk spille kvartfinale på Mulebanen mot Krohnengen Skole var på hengende håret, for i 16. delsfinalen maktet et Vadmyralag hvor nesten alle faste var ute med influensa å gå videre med et nødskrik etter en ganske rotete kamp. Mot Krohnengen var det bare en skadet Tommy som manglet og det var helt andre takter over guttene, som viste seg å bli et par nummer for store for hjemmelaget.

Smånervøse spillere

Før kampen var det en litt urolig og nølende stemning grunnet baneforholdene. En grusbane nesten like bred som den var lang, hvor sidelinjen ble målt opp med at dommer dro en gren var ikke noe et kunstgressvant Vadmyra-lag så frem til. Banen ga meg flashbacks til det glade 80-tall, som vel var en tid da målene på denne banen var nyinnkjøpte…

«Jeg har sommerfugler i magen» uttalte en smånervøs Arvid, som har fått ukene etter sine storkamper i Safaricup ødelagt av sykdom og to ulike skader.

Men det skulle vise seg at den bekymringen var overdreven. For Vadda-guttene så ut som de aldri hadde gjort annet enn å spille på grus og fosset frem med det ene praktangrepet etter det andre.

Laget ledet ganske raskt 2-0 og så ut til å fortsette hardkjøret, men det ble litt rot og mange sløste sjanser. Da Krohnengen reduserte til 1-2 og i tillegg ledet på antall cornere (som avgjør kampen ved uavgjort) var det nesten i praksis 2-2 til pause.

Men i 2. omgangen var det ikke tvil om hvem som var sjefen i Sandviken. Det var en real oppvisning i Vaddapower der guttene kjørte på med praktangrep som gjorde både motspillere og publikum svimle. Jeg har selv sett de fleste av guttene spille nok av kamper opp gjennom året, og den omgangen var noe av det sterkeste de har vist. Krohnengen hadde gode spillere og et lag som aldri ga opp, men det ble rett og slett litt i tøffeste laget for dem.

Det var viktig at de traff med spillet, for motstanderne var ikke av det lette slaget og guttene var avhengig av å spille opp mot sitt beste for å gå seirende ut. Bak styrte Babek og Robin i forsvar, Julian tettet igjen på keeperplass og fremover fosset Vadmyras offensive slagkraft – hvor Salomon, Arvid, Arlind, Theodor, Daniel, Stephen, Thomas og Adrian vekslet på å herje.

De stoppet ikke før det stod 5-1 til Vadmyra Skole, og med det var semifinaleplass sikret. Der kan det kanskje bli lagkamerater som venter på motsatt banehalvdel, for Bjørndalsskogen Skole – som også har mange Vadda-spillere – spiller kvartfinale mot Søreide.

Fornøyd kaptein

Den løpsglade kapteinen Arlind var som vanlig over alt på banen og vekslet mellom å være forsvarskonge og gutten som fikk Krohnengens forsvar til å virke som en lovedør med utsøkte pasninger. Han var ganske fornøyd etter kampen.«Men vi rotet det litt til midt i 1. omgangen» sa han, før han uten å nøle på spørmål om hvordan det ville gå i semifinalen svarte «vi vinner!». Lagets yngstemann Adrian var helt enig i det – samtidig som han var småbekymret for smerter i foten.

2001-gutt Daniel var litt mer beskjeden i sine uttalelser, han fikk mumlet frem at han gledet seg mye til semifinalen. Godt er det at han ikke er beskjeden utpå banen, hvor han scoret hat-trick i oppgjøret med noen avslutninger tatt rett ut fra læreboken.

På sidelinjen var midtbanemotoren Tommy tvunget til å overvære kampen som tilskuer grunnet skade. «Det var gøy å se på» sa han,

Noe det så absolutt var. For det tar nok lang tid før den gamle slitne Mulebanen får se lignende spill igjen. Det blir vel neste gang Vadmyra er på besøk… 🙂

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here