Mens klubber landet over opplever stort fall i fotballspillere, opplever Vadmyras 2000-generasjon kraftig vekst. Hva er det som er så spesielt med denne årgangen? Vi har snakket litt med Småguttetrener Daniel Andreassen!

Norge er på verdenstoppen i antall fotballspillere i forhold til innbyggertall, men en større bekymring er det at så mange faller fra i alderen 12 – 18 år. Tall vi har blitt servert indikerer at over 50% av guttene og over 30% av jentene slutter innen de fyller 19.

Positivt er det da å se at for 2000-guttene, halvannet år etter overgangen til ungdomsfotball, nå nærmer seg 20% vekst i antall spillere.

Ingen hemmelighet

Daniel Andreassen_Ståle Solbakken
Hovedtrener Daniel Andreassen, her avbildet med Ståle Solbakken som besøkte Vadmyra i 2013

Hva er hemmeligheten? I følge hovedtrener Daniel Andreassen er det ikke noe hokkus-pokus over det man driver med i Vadmyra.

– Det er ingen hemmelighet, sier han med et smil.

– Vårt fokus har vært fra dag en at alle skal føle trygghet og trivsel i gruppen vår. Det skal være klare og gode forventingar til spillerne, trenere og foreldre. Så skal også alle ha mulighet til å føle at de har mestring og samtidig får utfordringer på sitt nivå.

Daniel ble trener i småguttegruppen i 2011 og har erfaring fra klubber som Fyllingsdalen og Ørnar. Han er med i kretslagets trenerapparat og lever og ånder for fotballen. Vossingen møter også flere av spillerne han trener på Sandgotna ungdomsskole hvor han jobber som miljøterapaut. At miljø er viktig for mannen er tydelig når man snakker med han.

Når Daniel blir bedt om å forklare hvorfor han tror fallet er så stort på nasjonalt nivå peker han på flere faktorer.

– Ungdomsårene er en utfordrende tid for mange. Når en ofte møter krav til at en skal prestere både på skole, innen en idrett og med venner, så blir mange kanskje litt utrygge. Dette kan føre til at de velger det som andre venner velger i forhold til å forsette eller slutte.

Daniel er også bekymret for den ekstreme toppingen som foregår. I småguttefotball er det en nådeløs overgang til konkurranseidrett. Borte er stoppeklokkefotball hvor alle skal spille like mye og det blir tabeller og sluttspill i cuper. Det er en brå overgang for mange.

– Mange klubber deler årsklassene inn i første og andrelag, og at de trener helt for seg selv og lever sine egne liv. Dette gjør at ungdommen må velge om de vil satse eller kun ha bredde, og dermed lages en stor avstand mellom lagene.

Nye spillere SMG
5 av de nye tilleggene til småguttegruppen det siste året. Arvinth og Rakul startet igjen etter en pause, Henrik kom fra Fyllingsdalen, Markus helt ny og Aleksander kom fra Brann.

Sportslig suksess

Også i småguttegruppen har man satsingslag, men alle trener sammen. Oppførsel og treningsmengde er mer avgjørende enn fotballkvaliteter når lag tas ut. En løsning som kanskje er litt uvanlig. Småguttegruppen hadde i 2013 tre lag, men alle spillerne trente sammen. I tillegg trente de med de et år eldre guttene og hospitanter fra 2001-årgangen. Det var tidvis 50-60 gutter på treningsfeltet!

Selv med slik blanding på treningsfeltet opplevde gruppen stor sportslig suksess i 2013. Seier i B-sluttspill i Danacup og Haugesund Sparebank Cup var to av fire pokaler hentet hjem. Et av lagene vant også alle kampene i 1. divisjon og gikk til sluttspill i kretsmesterskapet, hvor de tapte knepent i semifinalen. Det hele med en trener som gjentar til det uendelige at han ikke engang gidder se på tabellen!

Danacup SMG 2000
2000-guttene sanket nok av pokaler i 2013.Her løfter de Danacup-trofeet.

I enkelte av cupene har laget bevisst ikke toppet lagene men kjørt blandingslag. Det forhindret ikke et av lagene å ta sølv i Safari-cup og gjentok bragden i årets Augustin Cup, mens et av lagene gikk helt til topps i 24-cup, da i konkurranse mot flere toppede lag. Enkelte cuper har trenerteamet valgt å ha eksempelvis det sosiale som mål fremfor sportslig suksess, noe Daniel mener gir suksess på lengre sikt. I andre cuper er det mer toppet, såfremt spillerne som holder høyest nivå har vært nok på trening. Uansett er tilbakemelding at alle føler seg som vinnere når et av lagene gjør det bra.

– Det at alle trener sammen gjør at man følte det var gruppen som vant, ikke enkeltlag i gruppen.

Samholdet begynner også å gå på tvers av årsklassene, etter seier i B-sluttspill i Danacup ble spillerne klappet inn av Vadmyras juniorspillere som også var reist til Danmark. En opplevelse som spillerne nok sent vil glemme.

– Alle får trene med venner

I år trener 2000-guttene sammen med 2001 guttene to ganger i uken, mens de har en økt for seg selv. I noen tilfeller differansieres det, mens andre øvelser foregår samlet. Oppvarming og avslutning gjør guttene alltid sammen, uavhengig av treningsmengde, nivå og alder på spillere.

– Det at vi har en stor treningsgruppe som trener sammen og at spillerne hele tiden vet hva de har å strekke seg etter i forhold til hvilken kamparena de vil være med på, gir de motivasjon og utfordingar til å ha lyst til å jobbe seg inn mot. Samtidig får alle være med sine venner på treningsfeltet uansett om du er der kun for å ha det kjekt eller for å satse.

Siden overgangen til småguttefotball har gruppen mistet 4 spillere og fått 8-10 nye. Totalt er det nå nærmere 40 spillere i den årsklassen.

– Vi har fått spillere fra ulike klubber og områder. Noen er helt nye i fotball, noen har spilt fotball da de var små, men har hatt en lang pause.

I fjor vant Daniel den prestisjefylte prisen “Årets trenerforbilde” her til lands, noe som ikke har gått upåaktet hen. Småguttegruppen har vært hyppig omtalt i media, både i lokalpressen og i nasjonale medier som NRK. Det har gitt Daniel en gylden anledning til å fremme opplegget i Vadmyra.

– Veldig kjekt at folk kommer til oss fordi de har hørt om opplegget vårt og at dette er noe som folk synes er spennende.

Daniel er ikke særlig nådig overfor enkelte klubbers utsiling av spillere, da Vadmyra blant annet har fått spillere fra klubber som ikke har vært positivt innstilt til at spilleren driver med ulike idretter.

– Noen av de som kommer fra andre klubber kommer fordi vi har sagt at en kan både satse på fotball og en annen idrett, så lenge fotballen er prioritert under fotballsesongen. At det er klubbar som ikke tillater dette for 13-16 åringer synes jeg er rart, da godt trening og variasjon i treningsarbeid er noe man bør se på som positivt.

En annen positiv effekt av stor treningsgruppe er at trenerne enklere fanger opp når spillere har fremgang. Spillere som eksempelvis er på 2. eller 3. lag kommer ikke systematisk i skyggen av «de beste». Noe som er spesielt gunstig i en alder hvor det svinger fort!

Fall i 2001-årgangen

Så langt er det en større utfordring med den nye årgangen som har kommet opp i Småguttegruppen. I 2001 har man alt mistet noen av spillerne, selv om det er alt for tidlig å slå fast om trenden vedvarer.

– Nå tror jeg det er seks spillere som har sluttet i 2001 årgangen og tre som har begynt i år. En bør jo jobbe for at ingen slutter, men det er ikke alltid alt klaffer.

Det er også forskjeller å spore i tilnærmingen for de to gruppene, i følge Daniel.

– 2000-gjengen startet alt et godt samarbeid da de var i miniavdelingen og hadde kamper sammen på tvers av lagene i 2000-klassen. Dette gjorde at mange 2000 gutter som ikke kjente hverandre så godt fra før, ble kjent og trygge på hverandre da de ble slått sammen. I tillegg ble trenerne fra miniavdelingen med videre. Dette skal ikke være en nødvendighet, men kanskje det er viktig i den første måneden at alle møter kjente ansikt.

Denne videoen fra 2012 viser en kamp hvor man samlet spillere fra 2000-lagene da de var i miniavdelingen. Også 2002-spillere fikk være med. Slikt mener Daniel var viktig prevantivt arbeid før overgangen til småguttefotball.

– Spillerne trener mer

En annen klar trend i 2000-årgangen er at treningsoppmøtet stiger tross at treningsmengden er blitt minst tredoblet – fra en time i uken til 4,5 timer (fordelt på tre økter). Småguttegruppen jobbes det hardt med å tilby noe til både de som ønsker å trene så mye som mulig, i tillegg til de som har det mer på hobbybasis og ikke har anledning eller lyst til å trene alt for mye. Gruppen som helhet opplever at nesten alle ønsker å trene 3 ganger i uken og samtlige spillere har hatt merkbar fremgang siden oppstarten.

Theodor, Babek, Arvid
Det er fritt frem for de som kun ønsker å trene en gang i uken, men mange – som avbildede Theodor Olsen, Babek Bina og Arvid Olsen Daatland, trener tre ganger uken. De tre har vært på hver trening det siste året og trener i tillegg mye utenom.

Tross den store treningsiveren er Daniel krystallklar på at man må tilrettelegge for alle, ungdommen må ikke føle et for sterkt treningspress. Den indre motivasjon må være drivkraft, ikke for mye ytre press.

– Fotball er og skal være for alle som vil, enten man vil trene en gang i uken eller hver dag, Alle er like velkommen. Det viktigste er at de har en tilhørighet i gruppe og igjen at de har mestring og utfordringar på sitt nivå.

En mulig årsak til at treningene er så populære er at Daniel er mer glad i treninger enn kamp.

– Kamper er veldig kjekt og en viktig del i forhold til å få testet seg mot andre og få litt referansar. Men for meg så er treningene viktigst. Treninsgmengde, kultur, mentalitet, prosess og å gi de mer kunnskap om hva annet som påvirker de som person. Eksempelvis har vi i år to mål for 2000 gruppen. Det ene er en forsettelse fra fjorårets mål med god treningskultur, i tillegg til at vi i år har høyt fokus på kosthold.

Rundt treningsfeltet omtaler enkelte Daniel spøkefullt som både «Gestapo» og «Stalin». Tross sin autoritære stil er spillerne synlig glad i treneren sin og det vanker både klemmer og lekeslåssing etter trening. Han er knallhard og krevende i treningssammenheng, men er ikke redd for å vise omsorg og omtanke når treningstiden er over.

– Vær tidlig ute!

Hans anbefaling for overgangen til Småguttegruppen er tydelig.

– Overgangen fra lillegutt til smågutt er stor, og det er viktig at en er tidlig ute med spillermøte, foreldremøter og sosiale aktivitetar for å laga en god treningsgruppe. Ungdomsårene er en utfordrende tid for ungdommen. Det er veldig viktig at foreldre og spillere snakker sammen om hva som venter en i ungdomsfotballen. Det er lurt å stille på foreldremøter når klubb presenterer fremtidsplaner.

Jeg tror også det er viktig å snakke om hva det betyr å være i en lagidrett, der alle er avhengig av hverandre. Det er litt ansvar å drive med lagidrett og dette må både spillere og foreldre tenke over. Elles så er det viktig for foreldre å ta seg en tur å se litt treninger og i allefall kamper. Ofte kan spillerne si at en ikke vil ha foreldre på sidelinjen, men min erfaring er at alle spillerne ser etter sine foreldre når kampen startar. For alle liker å bli sett!

I forhold til råd til spelarane så er det viktig at de stiller seg selv spørsmålet; «hvorfor spiller jeg fotball?» Dette er kanskje den viktigaste faktoren for hvordan du vil trives med nye utfordringar som en møter i idretten.

Foto: Vidar Daatland