G16-4 fikk det tøft i Kiwi Cup, mens G16-3 tok en imponerende seier i årets første treningskamp. Nå venter Varegg-Cup!

Heisann! I år skal undertegnede følge tre lag tett her i Vadmyra og dele så mye som mulig av de (forhåpentlig mange) oppturene og (forhåpentligvis) få nedturene.

De tre lagene er G16-2, G16-3 og G-16-4. De to sistnevnte var i aksjon i helgen og fikk seg en solid gjennomkjøring.

(Hvorfor det er de tre lagene som får undertegnedes fokus er enkelt og greit at det er lagene mine to unge håpefulle spiller på. Det blir denne fotballfarens dugnadsbidrag, så håper klubben at flere foreldre melder seg til å fotografere og skrive om lagene til sine egne håpefulle (tidligere har jeg gjerne dekket andre lag og A-laget, men i år blir valget å prioritere de nevnte lagene i tillegg til Ildsjelene). Jeg håper det faller i smak for fans og spillere!)

De tre lagene

  • G16-2 er 00-årgangens «andrelag», her har jeg min egen sønn Arvid. Det laget trenes i år av den herlige duoen Trond «Liverpool bla bla bla» Bø og Robert «Gi meg kaffe» Raftevold. De fleste guttene her har jeg selv trent i en årrekke, de er en gjeng jeg digger og er fan over langt mer enn enhver La Liga og Premier League-spiller.
  • G16-3 er fjorårets SMG14-1 (01-årgangen), minus tre spillere som er flyttet bort på G16-1. Selv har jeg min egen sønn på dette laget, 02-gutt Marcus som i utgangspunktet er flyttet over i den eldre årgangen i år og er keeper. Laget ledes i år av Geir Anton Sjøvold, Dagfinn Svanevik og Franz Javier Peducassé. Heldig nok  har de også Kent Jørgensen som lagleder, i fjor var han godt mulig Vadmyras fremste ildsjel i de voksnes rekker, det er snakk om litt av et team guttene får rundt seg i år. Selv hadde jeg det privilegium å trene 01-gjengen med to lag i 2014, en dyktig gjeng som tok seg både til kretssluttspill (førstelag) og kun ble slått av myntkast i Regy-cup (andrelag). Det er en gjeng det er lett å være fans av og det var et rent eventyr å være treneren deres.
  • G16-4 er et syverlag som fungerer som andre/tredjelag for 01 og 00. Her blir det nok flere ulike spillere innom i løpet av året, da det er en knallhard og jevn kamp om å spille på G16-2 og G16-3.

G16-4 i Kiwi Cup

G16-4 spille Kiwi Cup på lørdagen. Det var kun 01-spillere i aksjon og laget manglet keeper, men de ga nå jernet. Det ble en seier og to tap i gruppespillet (forøvrig gikk 02-gjengen vår til topps i cupen! Yay!). Da ble det ikke noe avansement, men siden de fleste der også måtte i aksjon i treningskampen søndag var det nok like greit.

Selv var jeg ikke så heldig å få sett kampene, men rapporten tilsier god innsats og mye bra spill, hvor den fysiske forskjellen ble avgjørende i to oppgjør. En erfaring guttene nok bare må venne seg til i år siden de ofte vil møte lag med et år eldre spillere. De er tøffe nok til å takle det.

God treningskamp for G16-3

G16-3 spilte søndag treningskamp borte mot Kringlebotn og hadde heldigvis langt bedre kontroll enn undertegnede. Jeg reiste dit med både kamera og opptaksutstyr, men det hjelper lite når man glemmer minnekort. Da ble det med et par rævva mobilbilder i en kamp som gikk i solskinn og temperatur som var overkommelig for de mange oppmøtte tilskuerne.

20160228_130638

Det ble en solid 4-2 seier i en kamp med to lag som var litt vel opptatt av minste motstands-vei, slik det ofte blir i årets første kamper. Kringlebotn stilte med et miks-lag, det var god matching og fin oppførsel. Vadmyra var laget som spilte mest ball og det ble noen fine mål ut av det, de serverte blant annet noen klikk-klakk angrep av øverste klasse og sjeldent har jeg sett så lite ego-spill fra gjengen. Det gjelder å finne tålmodigheten i de situasjonene hvor et par ekstra trekk gjerne er veien å gå for å åpne lovedøren. På den andre side er det såpass temposterkt lag at det ikke skader å la ballen gå hurtig i lengderetning. Det er godt å se at man våget å spille hurtig langs bakken, dette er ikke et lag med luftstyrke til å satse på å sende ballen til værs.

Man kan gjerne si troppen til Vadda var redusert, da 4-5 spillere meldte forfall og tre av spillerne (Khai, Salomon og Magnus) er flyttet bort på G16-1 og i utgangspunktet ikke skal spille for G16-3 i år. Det er bra vi har mange 01-spillere for det mangler ikke på skadde spillere, blant annet nærmer vi oss nok en eller annen rekord med antall armbrudd. Både Albert og Daniel er ute med gips, det siste året har vi vel opplevd 6 forskjellige spillere med den skjebnen.

Men de som stilte til kamp viste at nivået er jevnt høyt i troppen, noen av spillerne har tatt solide steg de siste par årene. Forsvaret hadde god kontroll, med unntak av et par ganger de gjorde det litt vel vanskelig for seg selv under press. Midtbanen kriget godt og kantspillerne tok jevnlig initiativ og var løpsvillig. Angrepet møtte et solid forsvar, men klarte å bryte gjennom nok ganger til å sørge for scoring. Keeper Marcus spilte som alltid på små marginer og var like ofte sweeper som keeper. Han plukket opp mange gjennomspill, men ble aldri satt på de største prøvene.

Vadmyra-keeperen hadde nok mest å gjøre av keeperne i denne kampen, men det var mer det å plukke gjennombruddspasninger. Den store sjansestatistikken vant Vadmyra ganske klart.

Tobias: Masete komiker og klassespiller (men ikke si det til han, da blir han høy(ere) på pæra)

Det var såpass jevnt utpå der at det var vanskelig å se spillere som utmerket seg spesielt mye fordi alle leverte til godkjent, dette var en god gammaldags lagseier. Om noen skal pekes på må det være midtstopper Tobias Langedal, som kombinerte både underholdende klovnerolle med klassespill og dirigering. Han var den ene spilleren utpå der som gjorde det vanskelig å høre fuglekvitteret i skogen på andre siden av banen. «Vinn duellen!» ropte han stadig og støtt, i tilfelle noen tvilte på hva de hadde å gjøre.

Hans engasjement var kanskje den avgjørende lille forskjellen på de to lagene, som lenge var i stillingskrig. Å ha spillere som prater og dirigerer er luksus for ethvert lag, her hadde vi laget med nettopp en slik type og det trengtes for å tippe initiativet i vår favør. Kringlebotn svidde attpåtil en straffe på stillingen 0-0, før en duellsterk Vetle ble forhindret da han var alene gjennom. En fantastisk spiller som var Mann med stor M og ikke stupte, men holdt seg på bena. Premier League-skuespillerne kan gjerne se og lære. Vadmyra-kjenning Sverre Kristoffersen, som på 90-tallet var kateket i Loddefjord Menighet, var kampens dommer og blåste kontant straffe. Korrekt dømt av mannen jeg selv hadde som sjef et halvt år for 20 år siden. En god kamp av dommeren, som ikke lot seg affisere av spillere som ville kjekle på avgjørelser.

Tobias stilte opp for å ta straffen, med sin sedvanlige «cocky» innstilling og glimt i øyet bemerket han keeperens valg å stå et godt stykke til venstre. «Sikker på at du ikke vil stå i midten? Det blir enkelt for meg å score ved å skyte til høyre» sa han. Før han scoret ved å blåse ballen nesten i midten av mål. Selvtilliten på den gutten er nesten i overkant mye, men for tilskuerne ga det god latter og det er en selvtillit som smitter over på medspillere og gjerne kan skape usikkerhet hos motstanderen. Det gjelder å balansere det så det ikke tipper over, i dag var det lagets 12. mann og kom godt med.

Det var ikke eneste humoristiske beretning av den unge lysluggen. «Du må knyte skolissene bedre» ropte han fra andre siden av banen da motstander klaget over å ha fått skoen sparket av seg. Det ble mye latter i de bakre rekker, som senket skuldrene til spillerne rundt. Det er godt Vadmyra kan skilte med personligheter som ikke er helt A4.

Flere svar og få spørsmål

Etter straffescoringen utlignet Kringlebotn, men etter det styrte Vadmyra med et lite initiativ. Det ble både 2-1 og 3-1 før kampen gikk mer inn i en rotete avslutning, hvor Kringlebotn slo mer langt og forsøkte å utnytte bakrom. Slikt skaper farlige situasjoner på en liten bane som Kringlebotn sin. Man kan undres over om anleggsarbeidere forvekslet meter med fot da de målte den opp i sin tid, for selv en vanlig nier-bane er bredere.

Med 3-2 redusering kvarteret før slutt ble det litt spenning i kampen igjen og Vadmyra slet med manglende konsentrasjon og litt vel mye fjas og morsomheter, det var nok av tilfeller hvor Kringlebotn angrep mannssterk mens tre-fire Vadda-spillere sluntret tilbake. 3-3 lå litt i luften, men nok et friskt Vadda-angrep punkterte det hele med 4-2. Da hadde «Fabianaldo» alt skapt endel kaos i Kringlebotn-forsvaret med fysikk og artig teknikk, noe som blant annet endte i stolpeskudd.

Alt i alt var det en kamp som ga flere svar enn spørsmål, spillerne viste god kampånd og beviste at de nye trenerne har luksusproblemer med flere å velge i hver posisjon. Litt mer snakk og orden på defensive dødballer var det mest påfallende, men ellers virker guttene å være godt rustet til Varegg Cup.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here