Når voksne vender tilbake til barndommens røtter, da får man et lag som er en ukentlig fritime fra den øvrige verden. Et lag som heter Vadmyra Snowballs.

Det er uorganisert, kaotisk og blottlagt for alskens reguleringer. Det er enkelt og greit fotball slik det var den gang man bare ringt rundt til kompiser og spurte «skal vi gå på banen?». Det er foreldre, trenere, tanter, onkler, lagledere, styremedlemmer og spillere som møtes til dyst. Gjerne to-tre generasjoner og like mange årganger som det er spillere.

Noen av de er rene Ronaldoer. Andre sparket kanskje sin første ball i en alder av 43. Som en pose Twist, du finner litt av hvert.

Konseptet er himla enkelt. Hensikten og konsekvensen er sabla komplisert.

Det er en øvelse i kommunikasjon. Om å bryte ned vegger, der trener møter foreldre, spillere møter lagledere og styremedlemmer blir slått tunnel på av fotballmødre. Det er smil og latter, svette og gjerne et smertehyl eller to.

I år har rundt 40 vært innom trening, fra alder 13 år til nærmere 60. Godt er det, for skadefrekvensen på alle over 30 er jevnlig på 50%. For det er nok av ben der ute som lurer på hva i alle dager det nå er hodet har funnet på.

Snowball latter
Lagbilde tas etter hver trening. Fast fotograf Per Molvik er på plass.

«Kan jentene være med» spør en 14-år gammel ungdom, som kommer rett fra kamp og like godt fant ut han ville være med å trene når han så oss løpe rundt. «Selvfølgelig» er svaret. Så lenge det er baneplass, er det åpne armer og inkludering.

Snowball episk
Trond Wahl, en av snøballens grunnleggere, kaster rundt på ungdommen.

Regler forsøker vi å unngå og når de kommer er det av det mer humoristiske slag.

«Ny regel! Vi må slutte med de her langpasningene frem til juni, slik at vi får trent opp kondisjonen!» roper Bjørn Garvik, en av snøball-grunnleggerne.

I fjor dro snøballene på cup i sine lekre drakter
I fjor dro snøballene på cup i sine lekre drakter

«Pass på, her kommer flesket!» roper en annen mens en lattermild ungdom forsøker å løpe i dekning for kiloene som kommer i full fart.

Ungdommen virker lettere fascinert over de ellers så seriøse voksne menn og kvinner som her kobler helt av og lar sitt indre spøkefulle barn ta over. 

Christian Ohnstad
Vadmyra-kjenning Christian Ohnstad har knapt nok knær, men snurrer likevel rundt med ungdommen.

Samtidig er det en øvelse for voksne. En liten påminner om å la alvoret få hvile litt i ny og ne og heller la galskapen og flåseriet ta over. For ungdom som er med, som gjerne kan ha skyhøye skuldre ellers i livet, sprudler flere av de. Det er noe herlig å bare spille fotball uten alt annet av press og forventninger hengende over seg.

Her er det ingenting å engste seg over.

Kanskje viktigst av alt er dette en herlig time som er en pause fra samfunnet ellers. Borte er rullebåndene som man står ved i jobb, på skole og øvrige treninger. Her kobles det av, spilles og scores mål. Galgenhumoren dominerer.

latside20
Snøballer ofrer alt. Og vet hvordan man snubler!

Hvorfor navnet Snowballs? Ryktet skal ha det til at det var fordi Trond Bø, lagets «trener» (som aldri er tilstede) benyttet «snøballer» som uttrykk hver gang noen spilte håpløst. Så da ble det et passende navn. Men her går det flere historier om navnets opphav. Vi lever godt med myten.

Når treningen nærmer seg slutten og den obligatoriske «siste målet vinner!» ropes, da trøkkes det til. Siste krefter males frem, for selv om man ligger under 27-0 er det alltid muligheten for seier. 

Øivind Giil
Vadmyras Futsal-guru Øyvind Giil er ingen beskjeden kar og tar gjerne turen for å inspirere ungdom, så vel som voksne.

«Vadmyra Snowballs» er i så måte ikke bare et lag. Det er en stemning og tilnærming. Det er idrettslaget uten vegger, samlet for litt lek og moro. En retur til fotballens røtter og opphav.

 

Du kan sjekke oss ut i den åpne, og høyst useriøse, facebook-gruppen.