G2 avsluttet en knalltøff vårsesong med årets første poeng. Det burde strengt talt blitt tre, i et jevnt og tøft oppgjør hvor sjansesløsing ble avgjørende. 

Munter gjeng med en tøff vårsesong

Det har ikke alltid vært lett å være G2-spiller utpå gressmatten i år, i hvert fall for de som er glad i trepoengere. Før tirsdagens sesongavslutning mot Erdal var det blitt 7 kamper med 7 tap og sviende 41 mål i minus. Noe som nok utgjør like mye som snittet av myggstikk fremmøtte supportere opplevde å få denne tirsdagskvelden, halvparten av oss ble regelrett spist opp.

Erdal - G2_2016
Foto: Per Molvik

Ikke at det har forhindret smil og god stemning både utpå banen og blant de mange supporterne. Det er litt av en gjeng som har stått på, med trenere som vet å skape smil og finne gode kommentarer. Det har vært dramafritt og stabilt på treningsfeltet, guttene har kunne fokusere på fotball og samhold.

Realiteten denne vårsesongen ble bare at nivået nok ble litt vel tøft, dette var en avdeling man må være godt trent og ha god fotballerfaring til å føle mestring i, kombinert med en tropp med overvekt av offensive spillere fremfor flust av de med defensive egenskaper som sine fremste styrker. Det har vært defensiv styrke som har vært mangelvare i vår. Noe det ble rettet på i dette oppgjøret, mer om det senere i artikkelen!

Det ble noen litt vel for tøffe og vanskelige kamper, såpass ærlig må man være. «Opprykkspuljen» krever lag hvor alle spillere vier endel tid og prioritering på å holde seg i veldig god form, et høyere nivå enn flere av oss nok trodde i forkant. Heldigvis har flere spillere også hatt tilbud om syverfotball (G4), hvor det ble merkbar mestringsfølelse og gode kamper – mens noen av de som er litt mer fremme på ferdigheter og/eller motivasjon har fått være med G1 og JR2 i utvalgte kamper. Det har vært viktig, denne fantastiske gjengen fortjener gode opplevelser.

Et viktig tilbud til ungdommen

For G2, som har vært et rent 2000-lag (mens G3 ble rent 2001-lag) har det vært breddefokus, hvor stammen har utgjort noen fremtredende spillere som det enten ikke er funnet plass til i G1 eller som ikke ønsket å satse såpass, samt spillere som gjerne begynte på fotball de siste par år. De som ble tatt ut til kamper fikk alle godt med spilletid, utvikling og inkludering trumfet resultatfokus. Variasjonen er stor, med treningsglade ungdom som spilte sammen med de som ikke ønsket å trene så mye – ungdomslivet har tross alt mye annet å by på også. Et viktig lag som har sørget for tilbud til flere ungdom.

Laget hang rimelig godt med i vårsesongens fire første oppgjør, spesielt mot Voss 2 hvor seieren røk i sluttminuttene, men så ble det stopp. I sesongavslutningen mot Erdal kom guttene fra tre sviende nederlag, henholdsvis 1-9, 0-10 og 1-13. Slikt gjør selvfølgelig noe med selvtilliten til de aller fleste, det denne gjengen skal ha honnør for er at de ikke gikk og hang med hodet – de hadde stor tro på seier og god opplevelse før oppgjøret. Det var på tide å revansjere seg litt.

Kampen: Et par G1-spillere på plass.

Mot Erdal stilte G2 forsterket og i hovedsak med den troppen som til helgen skal spille i Sør Cup. Der er Henrik og Marius P. fra G1 invitert med slik at troppen blir stor nok, i tillegg er Arlind tilgjengelig som backup da han skal nedover som fotograf. Tirsdag var også Jonas i aksjon for G2, slik at innbytterbenken kunne telle 3 spillere. Det ble fort bruk for det, da det ble et par småskader.

Erdal - G2_2016_Marius
G1-spillerne Marius, Arlind og Jonas var på plass. Foto: Per Molvik.

Det ga sårt tiltrengt defensiv styrke i et lag som nok har hatt litt vel ubalanse på den fronten i år. Noe som trengtes, for her møtte man et skjerpet og meget godt Erdal-lag. G2 har mange offensive spillere med offensivt spill som sine styrker, nå fikk de anledning til å konsentrere seg om annet enn å hele tiden forsvare seg. Det ble etterhvert rullet opp flere gode angrep, etter en noe tafatt start.

Bom, bom, bom, bom…

Oppgjøret ble jevnt og tøft, det var knapt en målsjanse første halvtimen. Vadmyra var best kampen gjennom og etterhvert kom også målsjansene. Men store tabber, både med bom på åpent mål, håpløse soloraid fremfor pasninger og en defensiv brøler medførte at Erdal gikk opp i ledelsen. Det var mot spillets gang at det til pause stod 0-1, men Vadda hadde ingen andre å takke enn seg selv. Man må sette sjansene sine og ikke glemme å spille ball!

Heldigvis gikk gutta rett i strupen på Erdal i 2. omgang. Kriging, løp, lekre kontante pasninger. Jonas ble sendt gjennom og med fart, muskler og besluttsomhet banket han inn 1-1. Samme mann økte ledelsen til 2-1 og Vadmyra så ut til å ha kontroll. Dødballtreningen siste uker ga uttelling, det ble ryddet opp i feltet på hjørnespark og frispark – som det ble en del av. Vi var nærmere 3-1 enn utligning.

Erdal - G2_2016_Julian Magnu
Julian Magnus fikk fart i angrepet i 2. omgang, flere gode raid. Foto: Per Molvik

Men så glapp det i posisjonering hos vår ellers bunnsolide back, plutselig var Erdal alene gjennom og banket inn utligning ut av intet. Bittert som bare det. Fortjent? På langt nær. Er det slik fotballen er? Absolutt. Det er derfor vi elsker sporten. Det ble noen høyst spennende sluttminutter med sjanser til begge lag.

Det endte 2-2. Men selv om spillerne var skuffet, viste dette stor fremgang. Det var kriging, en særdeles god midtbane og robust forsvar. En jevnt kamp, intet er bedre enn det. Noe å bygge videre på til Sør Cup. Det skal bli spennende!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here