Vadmyra JR2 – Kringlebotn/Minde 3-4 (1-1): Serielederne kom, de så, og dessverre vant de. Vadmyra JR2 hadde lenge 3 poeng i lommen mot de suverene serielederne. 

All ære til Kringlebotn/Minde som til slutt tok alle tre poengene. De slo oss på egen bane og er en imponerende gjeng. Men merk våre ord: Det skjer ikke igjen.

Før kampen ville nok flere anta at tap var som forventet. Kringlebotn/Minde ankom 5071-land med 3 seire av 3 mulige, med hele 16-4 i målforskjell.

Vi hadde et surt 0-3 i bagasjen fra forrige kamp og en knepen 2-1 seier i åpningskampen. I tillegg til 6 spillere ute med skade/sykdom og ytterligere 2 bortreist. Men slikt skal ikke svekke oss, vi er en solid gjeng med trippeldekning på alle posisjoner og med flere som kan gjøre en knallgod jobb. Noe vi fikk vist.

Marius gjorde en knallgod jobb som spiss, og fant et godt samspill med Arvid (bakerst), Theodor og Jonas på topp. Noterte seg for en assist, måtte ut med skade i 2. omgang.

Det overrasket meg overhodet ikke at vi fortjent gikk opp til både 1-0 og 2-1 i oppgjøret, før vi rotet det vekk. For gjengen som møtte har trent godt og visste hva planen var. Jeg er trygg på at jeg like godt kunne erstattet meg selv med kaktusen min Bob Gregor III, for spillerne utviser nå stor eierskap og selvstendighet.

Forrige uke måtte et par spillere attpåtil jages vekk fra trening etter forsøk på å snike seg til treningstimer da de var syk eller skadet. For en gjeng. Det står spillere i for å bidra, JR2 har flere «beilere» enn Katy Perry og Selena Gomez kombinert.

Vi har de som elsker å trene hele tiden og de som kommer innom når de har anledning. Det er skikkelig bredde i gruppen og det var 16 heltente som var klar. Vi tok etter vurdering med Nathan og Thomas Vu fra JR1-troppen i tillegg til å låne keeper Robin, det kom godt med for det kom ytterligere 3 skader underveis. Det gjorde at våre offensive spillere, som i forrige oppgjør måtte vikariere i forsvar, fikk en kamp hvor de kunne konsentrere seg om tiltenkte roller.

Robin Nesse
JR1- og reservekeeper for A-laget Robin Nesse stod 1. omgang i Julians fravær, og med en småskadet Victor som stod 2. omgang. Foto: Per Molvik

Forrige tap var ikke representativ for denne gjengen av målkåte ungdom, som har innsats tatovert inn i sjelen og bena ladet med krutt. De er batshit crazy og noe av dette fikk de vist frem da serielederen ble kjempet ned i knestående. Litt revansje ble det nå.

Mennene fulgte planen fra start og etter et lite overtak til motstander i åpningen fikk vi kampen inn i vårt spor. En skade på viktige Olaf, som har vært fenomenal siste uker, rystet oss ikke. Vi fortsatte å tweake og finne rytmen. Tålmodighet og besluttsomhet i skjønn forening. 1-0 kom midtveis med Theodor etter at vi rullet opp et flott angrep. Motstander fikk kun to sjanser imot, en satt de dessverre rett før pause.

 

En «langfinger» rett etter pause

Jeg elsker spillere som viser langfingeren til trenerne! Slapp av, jeg mener ikke det bokstavelig. Her er det snakk om Julian Magnus, som ikke startet oppgjøret til tross for å ha vært på hver bidige trening lagtrening, oppført seg eksemplarisk og lagt ned en suveren innsats. Han kom inn i pausen, det første han gjør er å stjele ballen i forsvar, gå på løp og så servere kulen inn til to stormende angripere Jonas og Arvid. Sistnevnte banket den inn etter å ha sneiet førstnevnte. Det blir nok en salig krangel om hvem som skal få notert den assisten.

Det gleder meg med slike spillemål, hvor vi ruller opp på en side og scorer på motsatt. Noe vi gjorde to ganger i dag.

Hele situasjonen oste av «hvordan i alle dager kunne du ikke la meg starte». Ikke en eneste klage fra spilleren i forkant, for Julian snakker med bena. Logikken er enkel. Tas man ut, vis at man fortjener det. Tas man ikke ut, vis at trener tok feil. Julian viste at den startplassen, den skulle han hatt. Michael Jordan-style (han hengte opp bilde av alle trenere som vraket han i ungdomstiden, til slutt endte han opp som tidenes største idrettsstjerne).

Det raknet litt før vi satt inn en sluttspurt som nesten holdt. Jonas fikk seg en putting. Problemet var at motstander alt hadde scoret 3, vi taklet ikke helt det høye presset de la kombinert med ytterligere to skader i egne rekker. Det var kaotisk. Det ble vi straffet for før vi justerte og jaktet utligning. Vi var så nære på å melde oss på i toppkampen. Spillerne hadde fortjent det og det var lite søvn å få i natt, for dette burde jeg ledet spillerne til. De gjorde jobben sin og vel så det.

Arvinth JR2
Fyrverkeriet Arvinth måtte kaste inn håndkleet i 2. omgang, sammen med Marius. Han hadde flere solide brudd og raid i 1. omgang. Foto: Per Molvik

Men vi er fornøyd med å hevet oss betraktelig etter forrige kamp. Nå skal resten av poengene hentes. De er våre.

Sander har funnet seg til rette på midtbanen, i dag jobbet han iherdig med Olaf og så Erlend (når Olaf måtte ut med skade i 1. omgang). Foto: Per Molvik.

Avslutningsvis: Er det noe som er rått er det alle de fremmøtte, som trosset litt av et drittvær og sørget for latter og god stemning. Vi er evig takknemlig! Supporterne ble servert mye god offensiv fotball og hele 7 mål. Vi håper det frister til å se mer. Vi er såpass cocky at vi lover både mål og poeng til våre helter i blått. Vel møtt!